![]() |
Illustrasjonsfoto |
Hun har vært i fin form og i godt humør i hele dag. Endelig skulle hun få behandlingen hun har ventet på i flere uker.
Vi benyttet tiden mellom slagene å hente medisinene. 3 forskjellige - Emend, Prednisolon og Afipran skal hjelpe henne mot kvalme.
Etter nok en mammografi på morgenen, ultralyd og møte med overlege, var tiden inne for å møte opp på infusjonsenheten på Radium.
Må innrømme at jeg når jeg satt ved siden av henne å så at hun fikk celleGIFT inn i kroppen, ble det alvorlig for meg hva dette var. 3 poser med gift hang i stolpen og skulle inn i hennes kropp. Den ene posen var knall rød, og sykepleieren sa at denne er ekstremt giftig. Søler man denne på huden vil det få store konsekvenser. Hun snakker om transplantasjon(!) på steder den berører.
Giften siger forholdsvis raskt gjennom slangesystemet og inn i armen. Årene er sterke og tåler greit giften.
Etter et par timer er det tomt i stolpen, og vi kan gå. Hun er fortsatt i fin form, uten ubehag av noe slag. Hjemveien ble lang da vi kom inn i den verste køen.
Tok oss tid til å handle litt småting i butikken, samt en temp-måler. Den skal gjøre det litt enklere å måle tempen hennes hvis hun får feber. Det bør hun ikke få, men skulle det bli så galt, er det rett inn på akutten.
Vel hjemme spiser vi litt middag, og slapper av. Litt ut på kvelden kjenner Ine Marie seg uggen og kvalm. Hun tar to kvalmestillende Afipran, og det hjelper noe.
Nå er det "bare" 3 kurer til med FEC-100(høres litt penere ut enn celleGIFT). Neste behandling blir i midten av juli, og så hver 3. uke.
Deretter skal hun gå på Taxol i 12 uker. Den skal hun få en gang i uken. Etter foreløpig plan, skal hun rundt juletider fjerne hele venstre bryst og en del under armhulen. Når dette har gått bra, skal hun få strålebehandling hver dag i 5 uker. Men det er langt frem.
Før det skal hun gjennom dager med kvalme, håravfall og tøffe dager.
Lykke til, til dere alle. Tenker på dere og sender dere varme tanker.
SvarSlettMvh
Fredrik Lio
Tenker så på dere, folder hender og ber. Heier på Ine Marie og dere!! Flott at du skriver blogg, og oppdaterer på Facebook, at dere klarer å være så åpne - godt for oss som fortviles over at Ine Marie er syk og sikkert godt for dere at folk kan støtte dere uten at dere trenger å få så mange spørsmål. Gode klemmer sender jeg over nettet <3
SvarSlett